• 23.07.2015, 20:10

LOST IN LOVE


...Størst av alt er kjærligheten!

 Sannere enn sannest, men det betyr likevel ikke at den ikke byr på utfordringer, smerte og ubehag. 

Fra lykke - glede - smil til sinne - smerte - tårer på 10 sekunder. Det er kjærlighet. Du må hate for å elske, og elske for å hate, er det ikke det vi sier? Jeg vil ikke bruke hate i denne sammenheng, for du hater aldri dine nærmeste. Men det er en grunn til at det er akkurat din partner som får se deg illsint, som får gjennomgå alle vonde ord fra munnen din, og får din avvisning i frustrende situasjoner. Det er den personen du blir sint på, kjenner blodet boble i årene, skriker, vil kaste personen på dør. Hvorfor? Fordi det nettopp er denne personen du elsker. Det er rart det der, vi hører så mye fint, men det finnes ikke en kjærlighetshistorie lik en dans på roser. Vi mennesker har en trang til å bli trykket ned for så å bli løftet opp igjen. Av en og samme person. Noe du også gjør tilbake med denne ene og samme personen. Akkurat som at du ikke kan elske uten å hate, kan du heller ikke kjenne lykke uten å kjenne smerte. 

For å finne ekte kjærlighet må du tørre å gi slipp på deg selv, sprekke din egne, lille boble og la en annen komme til. Vi mennesker elsker å klamre oss fast til det kjente, trygge og vante, men vi må ikke glemme at alt er i evig forandring. Ikke gro fast i ditt egne univers, alene. Ekte kjærlighet kan være både vakkert og fryktelig på en gang, det viktigste er da å ikke gi opp når du er på bunnen. For du er ikke på bunnen alene, dere er to.. bli ett. 

Ekte kjærlighet gjør at du setter din nærmeste fremfor deg selv. Skremmende, men sant. Når begynte du å bry deg mer om en annen person enn deg selv? Den dagen du fant ekte kjærlighet. Du tror meg ikke før du finner den selv. Men ikke let. Kjærlighet er ikke noe du finner bak en busk, la følelsen komme til deg. Lær deg å kjenne - let it in - kanskje fører den deg på villspor, kanskje treffer du blink. Ta sjansen.  

En lidenskap, et begjær, jeg ikke trodde fantes. Som ei kan beskrives, forklares eller settes ord på. Ingen kan forstå det dere to deler. En hemmelighet som aldri vil se dagens lys, det knytter dere sammen og skiller dere fra alle andre. Det gjør dere til noe helt spesielt, noe unikt, en historie verdt å fortelle. Ingen kjærlighetshistorie er for dårlig. 

Kanskje vil du snuble og falle.. Det eneste rette å gjøre da er å reise seg opp igjen. Og så om du faller igjen, kom deg opp. Igjen og igjen og igjen. Du er sterkere enn du tror, og enda sterkere er dere sammen. Hvis det er ekte, kjemp. 

Jeg antar at det er sant som de sier: you have to get lost to find yourself.. så da stemmer jeg for at vi alle blir lost in love. Kjærligheten er kanskje hard, tøff, rå, vanskelig, avhengighetsskapende og upyntet, men også veldig, veldig fin!

Jeg falt for deg.. og jeg faller dypere og dypere hver eneste gang jeg ser inn i dine mørke øyne, men jeg er ikke lenger redd.. For jeg vet at du alltid vil beskytte meg! Vi to reddet hverandre.

Alt for kjærligheten. Han og jeg, du og meg..

Janne <3

  • 21.07.2015, 18:42

NÅR STRESSET TAR KONTROLL OVER KROPPEN


Stress er lik en fysisk respons på hendelser hvor en føler et stort ubehag. Noen ganger brytes denne fysiske responsen ned og gjør at vi møter en hendelse uforberedt og dårlig. Noen takler stress kjempebra, andre er som meg og lar stresset ta kontrollen over kroppen litt for mange ganger.

De gangene du er stuptrøtt uten mangel på søvn.. stress. 

De gangene du får vondt i magen uten å ha spist dårlig eller for mye mat... stress.

De gangen du blir forbanna på menneskene rundt deg uten å være sint... stress. 

De gangene du får vondt i hodet uten å være syk... stress

De gangene du gråter uten å være lei deg... stress.

Sistnevnte kjenner jeg meg godt igjen i. Noen ganger er det så ille at jeg må gjemme meg fra folkemengden. Alene inne på badet, med tårene nedover kinnet. Hvorfor gråter jeg nå? Jeg har det veldig bra, men likevel har jeg ikke kontroll på kroppen min. Det har skjedd meg gjentatte ganger, og jeg vet det er fordi jeg stresser. Stresser litt for mye. Stresser med å rekke tidspunkter til ulike avtaler, stresser med å fullføre nok treningsøkter i løpet av en uke, stresser med å opprettholde kontakten med alle venninnene mine, stresser med å fullføre nok jobbvakter, stresser med å rekke alle dagens gjøremål hver eneste dag, stresser med å spare nok penger, stresser med hvert eneste måltid... Kjære kroppen min, slutt! 

Mange av oss stresser daglig, kaller hverdagen et stress, og mange av oss stresser seg gjennom livet uten grunn. Men hva stresser vi egentlig for? Hva er det vi skal rekke? Kroppen din kan faktisk bli syk av for mye stress. Prøv å ta kontroll over stresset en gang for alle, i stedet for at stresset skal ta kontrollen over deg. Dette er mitt hovedmål i tiden fremover. Jeg har nok vondt i magen om det ikke skal bli enda verre på grunn av for mye stress, jeg gråter nok når jeg er lei meg og jeg er normalt sett for trøtt til å la stresset ødelegge nattesøvnen min. Fra nå av nekter jeg å la stresset ta kontroll over kroppen min. Jeg skal prøve så hardt jeg bare kan, selv om jeg er en person som lett stresser, og jeg skal klare det. Jeg vet jeg kan! 

I kveld vil jeg at du som leser dette skal legge fra deg mobilen, senke skuldrene, legge beina på bordet og krype opp i sofakroken med en god bok mellom hendene. En varm kopp med te vil også gjøre godt. Vi lever kun ett liv, så nyt det for alt det er verdt og ta vare på deg selv.

Pust inn, pust ut.. pust inn, pust ut..

Janne <3

  • 02.07.2015, 09:44

VI MÅ IKKE GLEMME DE SMÅ TINGENE I LIVET


Lykke for meg er å våkne opp av solen som trenger seg igjennom persiennene på soverrommet, i en nyvasket seng, for så å stå opp og åpne alle vinduene slik at den milde og friske sommerluften fyller leiligheten mens jeg drikker min første kopp med svart kaffe. Ah, those little things! I slike øyeblikk skulle jeg ønske jeg kunne være for alltid. Jeg har hatt mange slike moments den siste tiden, blant annet i går da jeg tok med meg jordbær og boka mi ned på brygga og bare nøyt tilværelsen i solsteika. Alt av tanker ble stengt ute, og jeg følte meg i ett med boka jeg leser. Virkelig dere, ingenting slår norsk sommer når været er på sitt beste! I går brukte jeg tid på shinings av leiligheten, pakking av koffert, solen og.. meg selv. En stressfri ettermiddag med kun meg selv å tenke på var akkurat det jeg trengte. Den siste uken har jeg til og med klart å bli hakket brunene.. og jeg satser på enda en full soluke i Tvedestrand. Jeg elsker den brune og glødende sommerhuden.

Som dere sikkert merker er jeg passe lykkelig om dagen, og det er vell nettopp fordi jeg har valgt å ta en stressfri sommer i størst mulig grad. Jeg er ikke så flink til å stresse ned og senke skuldrene i en hektisk hverdag, og bare nyte, men det skal jeg altså gjøre de neste ukene, bare fordi jeg kan. Jeg skal kjenne solen varme på skuldrene, danse barbeint i gresset i min fineste sommerkjole, puste inn den rene luften nær sjøen, få røde roser i kinna, legge bort mobilen og pc-en og være mest mulig utendørs, jeg skal gå turer i sakte tempo, fortsette å snakke til alle dyrene jeg passerer, lukte på alle de fargerike blomstene, jeg skal svømme i det middelskalde havet og jeg skal slippe håret løst på båtturer med familie og venner. Livet er herlig, og vi burde alle nyte de små stundene vi så fort glemmer. For hva hadde vell livet vært uten mysing i solen, kaldt vann, frisk vind, blomstrende trær og fuglekvitter? 

Tenker jeg meg om liker jeg å se verden gjennom lukter, smaker og lyder. Duften av en parfyme som tar deg med til den fineste blomsterhagen du noengang har sett, smaken av de første markjordbærene, lyden av fuglene som synger høyt oppi trærne når du er ute å jogger i morgentimene, lukten av at pappa akkurat har startet grillen, smaken av kjærestens lepper mot dine mens dere sammen sitter ute og ser på solnedgangen, lyden av latteren til dine aller beste venninner.. det finnes så mye skjult kjærlighet der ute, vi må åpne øynene våre mer!

Jeg har vært litt fraværende fra bloggen den siste tiden, men det er helt greit. Sommeren i Norge er alt for kort, og jeg har bestemt meg for at jeg denne sommeren bare vil være! 

Janne <3

  • 07.06.2015, 00:12

KVELDSTANKER OG FØLELSER


00:04. Dette innlegget blir kanskje slettet like fort som det blir publisert, for jeg vet at det jeg skriver nå, føles dypt i det jeg skriver det, men rart allerede neste morgen. En følelse kan nemlig ikke beskrives, men må føles i nuet.  

En trett og sliten jente er akkurat ferdig med dagens jobbvakt, og setter seg vemodig på den stappfulle bussen. En full buss med høylytte ungdom som alle er dekket i skum er ikke akkurat den bussturen hun hadde sett frem til. På bussen bruker hun som alltid tiden til musikk på ørene, verden ut av bussvinduet for øyet, og tankene får endelig løpt løsk. Ikke i dag.. Det som tyder på et avsluttet skumparty, har visst fortsatt på bussen, og det virker ikke som om det skal gi seg med det første. 

..Bråket og uroen forsvinner i det de høylytte menneskene går av bussen, og hun kan igjen bli ett med musikken som treffer ørene. Halve bussturen er over, og hun bruker den resterende tiden på å finne ordene og melodien i sangen slik bare hun selv kan høre dem. Turen går alt for fort. Fra busstoppet og hjem går hun langsomt i mørket, og møter ikke en eneste person på veien. Den rette sangen dukker opp i det øynene treffer de fineste trærne, og hun vet at alle nattedyrene er rett rundt henne der ute i mørket. Stillhet - fred - ro - forelskelse - varme. Alle de gode følelsene sprer seg inni henne. Til og med ikke den kjølige kveldsvinden som også fører med seg tunge regndråper fra havet får tilværelsen til å kjennes sur. I dette øyeblikket kjenner hun virkelig at hun lever, på en fantastisk måte..

Hun setter seg ned i sengen så fort hun kommer inn døren, unngår å slå på alle lysene i leiligheten, åpner raskt Macen og rabler ned alt hun den siste timen har pustet inn av ulike inntrykk, lyder og følelser. Hva hun vil med dette innlegget er ikke lett å forstå, men hun prøver å holde fast på den følelsen av ro som sakte, men sikkert oppstod på veien hjem. Her snakker vi om å gå fra totalt kaos innvendig til en indre fred som ikke kan beskrives, men må føles, på en og samme time. Ordene kommer rett fra hjertet, og skrives så fort at tankene henger ett steg etter hele veien. Hun skriver og skriver, helt til øynene lukker seg på puten. Macen forblir åpen på nattbordet.... og hun faller i sin dypeste søvn. Mon tro hvilke fine drømmer hun har etter en slik liten stund med kun seg selv, sine egne tanker og følelser, en liten brikke plassert midt oppi den store verden. 



...Klokken blir 07.00 neste morgen, og jeg vekkes brått av alarmen ved siden av hodeputen. Stillheten er borte, følelsene gjemt og tankene forsvunnet med nattesøvnen. Verden våkner nok en gang til liv, og den fjerne drømmen sklir like raskt som den oppstod i takt med stillheten jeg klarte å få et lite glimt av i går kveld, forbi med skyene.

Når jeg skal skrive bok skal det være ute i naturen, etter leggetid for oss mennesker. Stillheten gjør alt så mye vakrere, samtidig som mørket gjør ting enda skumlere, og kombinasjonen av disse vekker de dypeste følelser i meg. Livet på jorden er ganske så fantastisk.

Janne ♥

Jlb- Janne Bodin

Hei, og velkommen hit!
Jeg er en eventyrlysten sjel på 24 år som blogger om alt mellom himmel og jord. Jeg ser stadig etter noe nytt og litt annerledes, og drømmer om det store utlandet - Wanderlust er vell et av ordene som beskriver meg ganske godt. Ellers elsker jeg alt som har med mote og skjønnhet å gjøre, og brenner for en aktiv og sunn livsstil. Jeg håper du liker det du ser og leser, og at du tar turen tilbake ved en senere anledning. Kontakt meg på: janne.lb@hotmail.com

Search

Bloggdesign

hits